Hallingdal leverer godt drikkevann til sør-øst Norge – og skal bli enda bedre

Klart og godt fjellvann fra blant annet Hardangervidda er kilde til drikkevann i store deler av sør-øst-Norge, men vannet møter store utfordringer på veien.

Tilgang til drikkevann er den viktigste betingelsen for livet på jorden, og tilgang på godt vann er en av faktorene for det gode livet. I Norge skrur de fleste på springen både i hus og hytte og tenker ikke noe mer over hvor det kommer fra, eller hvilken innsats som ligger bak.

Men det foregår utrolig mye bak kulissene som sikrer oss det gode vannet. EU overøser oss med direktiver om mangt og meget, men ett av de bedre er vanndirektivet, som slår fast at hele EU-sonen skal ha godt drikkevann. Ingen gikk i tog mot akkurat dét direktivet – tvert imot ble det vedtatt i Stortinget uten en eneste protest. Norge forpliktet seg til å analysere vann og fremme planer for vannforbedring i hele landet.

For faktum er at vann i Norge kan starte friskt og rent, men på veien støter det på en rekke problemer før det havner i kaffekolben. Så vi har store utfordringer her hos oss også.

Stortinget har inndelt landet i vannregioner i henhold til hvor kildevannet er, og hvor det renner hen, for å si det enkelt.

Hallingdal tilhører region Vest-Viken, som er en av de største i landet. Vest-Viken omfatter åtte fylker og 75 kommuner, og vannkildene herfra forsyner en fjerdedel av landet med drikkevann. Styringsgruppen for Vest-Viken ledes av Jon Andreas Kolderup, som opprinnelig er fra Fana utenfor Bergen, og har bodd på Geilo siden 2000. Han forteller at en av de viktige milepælene på veien mot godt vann for alle er i havn:

– Nå har vi levert regionsrapporten vår til departementet, og det betyr at den er behandlet og godkjent av alle fylkeskommunene og alle kommunene i regionen. Da gjenstår det godkjenning i Stortinget, og deretter skal EU se om vi møter kravene.

– Hva går disse kravene ut på?

– Vannet skal ha god kvalitet både som drikkevann og som oppvekstområde for fisk og annet. Vi har for eksempel et problem med ørekyte i vannene våre. Ørekyten er en fremmed art som gir dårligere livsgrunnlag for ørreten, så den trekker ned, selv om den ikke reduserer kvaliteten på drikkevannet. – Men hvordan står det egentlig til med vannet vårt, for eksempel her på Geilo?

Godt vann i Hallingdal
– Vannet er jevnt over veldig godt i Hallingdal, opplyser Kolderup. – Men vi har en del utfordringer her også. Enkelte ting kan vi ikke gjøre noe med – for eksempel sur nedbør, som fortsatt kommer fra land lengre sør.

– Noe som har betydning for drikkevannet her oppe er for eksempel at vi trenger mye vann for å rense avløp fra alle hus og hytter i området. Der står interessene mot kraftselskapene, som gjerne vil ha en lav vannføring. Om det for eksempel skal bygges ut med mange flere hytter i Vestlia, er det helt avgjørende å heve vannstanden, sier Kolderup.

Forurenset lengre ned
Vannet som strømmer fra kildene blant annet på Hardangervidda møter ulik forurensing på veien mot mer folkerike steder langs kysten.

– En del vannområder er ganske dårlige, hvor det er avrenning fra jordbruk, industriavfall, forurensning i bunnen, en del gamle, rustne skipsvrak i kystområdene osv. I slike områder må flere tiltak settes inn.

– Er det fortsatt sånn at enkelte fabrikker bare dumper avfallet sitt rett ut i elven?

– Nei, det er strenge regler mot det, etter hvert har vi fått en effektiv overvåkning. Men det kan skje ved uhell, og da er regelen at forurenser må betale for rensingen og oppryddingen etterpå.

Kolderup forteller at når ulike interesser står mot hverandre, er det faktisk Vanndirektivet som har øverste myndighet. Det har vist seg i de utroligste situasjoner:

– Det var for eksempel en veiutbygging som Statens Vegvesen måtte stanse på grunn av salamandere i vannet. Den var på rød-listen, altså var utrydningstruet. Der måtte planene endres for å ta hensyn til salamanderen, sier Kolderup.

Kan få storørret-elver
Arbeidet med vannkvaliteten er et møte med utrolig mange etater, organisasjoner og private interesser, forskere og andre. Noe av det som har gjort inntrykk på Kolderup er alle som står på for storørreten.

Et wikipedia-søk viser at storørreten enkelt og greit er en ørret som vokser seg særlig stor. Den kan bli nesten halvannen meter lang, og veie opptil femti kilo. Riktignok ikke i Norge, så vidt noen vet, i alle fall. Her til lands er rekorden på stang 15,3 kilo fra 1981 og 10.6 kilo på flue i 2001. Den siste ble tatt i Randselva, som tilhører region Vest-viken.

– De som står på for storørreten er private grunneiere, Jeger- og fiskeforeninger og en rekke andre private interesser. Mange av disse gjør en formidabel innsats for å bedre livsgrunnlaget til storørreten. Dette følger vi opp med tiltak i handlingsplanen. Det kan faktisk bli sånn at flere elver blir storørret-elver, sier han.

Rent vann fra kommunen
Jon Andreas Kolderup sitter også i kommunestyret i Hol for Høyre, og også der er de opptatt av at vannet skal være rent.

– Med tiden blir stadig flere hytter koblet på den kommunale vannforsyningen, og målet er at alle skal bli koblet på. Og da bryr vi oss om at det vannet kommunen leverer skal være rent, sier Kolderup.

En annen instans som er involvert i vannkvalitet i kommunene er Mattilsynet, som blant annet kontrollerer vannet som kommer ut av springen på hotellene. I motsetning til land vi gjerne ferierer i, lukter det ikke klor når en skrur på springen på et hotell i Norge.

At det er slik, skyldes en koordinert innsats av utrolig mange instanser. Ingenting gjør seg selv, som det heter, og i rapporten fra Vest-Viken kan vi lese at det kan gå riktig dårlig med vannkvaliteten i årene fremover om det ikke blir gjort et kontinuerlig arbeid. Flere tusen vannforekomster skal overvåkes og over fire tusen tiltak blir foreslått, bare i denne ene regionen.

– Nytteeffektene er store av dette arbeidet, sier Kolderup. – Det vil gi bedre muligheter til friluftsliv, til bading, båtliv og fiske. Det vil ha fordeler for bosetting og næringsliv, og vi vil kunne spise fisk og sjømat uten risiko for miljøgifter.

– Men drikkevannet kan vi stole på allerede, her i Hallingdal?

– Det kan vi. Det er sjelden du finner kjøpevann hjemme hos oss, for å si det på den måten, sier Kolderup.