Elg, hjort og rådyr blir påkjørt, men aldri villrein.

På førti år har det ikke hendt at en villrein har blitt påkjørt på Hardangervidda. Det forteller hvor viktig en god veiløsning er for villreinen.

Mens Flå kommune setter alle kluter til for å fortelle bilister om hvordan de skal prøve å unngå kollisjon med dyr som krysser veien, er situasjonen en helt annen på Hardangervidda. Lensmann Torstein Seim ved Hol lensmannskontor forteller at det hender aldri at en villrein blir påkjørt.

– Jeg har vært førti år ved dette lensmannskontoret, og i min tid har det aldri hendt at en villrein har blitt påkjørt, sier Seim.

De fremste forskerne i landet på villrein holder til i Norsk Institutt for Naturforskning – NINA. Olav Strand er antageligvis Norges fremste ekspert på villrein, og han sier at forklaringen er at villreinen er så sky at den ikke engang vil prøve å krysse veien.

– Det er egentlig bare to gode løsninger for villreinen, og det er enten å vinterstenge Hardangervidda helt, eller aller helst å bygge én lang tunnel, sier Strand. Dette er kortversjonen av rådene som NINA har spilt inn til Vegvesenet i rapporten Veger og Villrein.

Ikke krysset siden 2007
Om en bare ser på tellingen av stammen på Hardangervidda, kan det se ut som at villreinen blomstrer og har det fint – de formerer seg i stort tempo. På få år har stammen vokst fra seks tusen til ti tusen individer, leser vi av informasjonssiden villrein.no. Men fra Miljødirektoratet får vi høre at det er tvert imot – en så stor stamme kan være en direkte trussel mot hele bestanden.

Kari Bjørneraas er rådgiver i viltseksjonen i Miljødirektoratet, og hun forteller at direktoratet har gitt helt klare innspill til Vegvesenet i mai i år, hvor de beskriver hvor alvorlig situasjonen er for villreinen på Hardangervidda.

– Villrein er en svært sky art, og Riksvei 7 over Hardangervidda er en konstant barriere for villreinens vandring. Vi har en avtale med Samferdselsdirektoratet at veien kan stenges når reinflokker står nær veien. Men i realiteten krysser de ikke veien,- den siste gangen det skjedde var i 2007, sier Bjørneraas.

– Men hva betyr det i praksis at villreinen oppholder seg på sørsiden av Riksvei 7, og ikke kan krysse?

– Det største problemet er at hovedmatkilden på vinteren – lav – er en art som trenger flere år for å komme tilbake, om den blir beitet helt ned. Når flokken blir større, og ikke kan flytte seg langs de naturlige trekkveiene, må de gå på vinterbeite hele året. Om vi kommer dit at den store flokken på ti tusen dyr spiser laven helt ned, har vi et kjempeproblem, sier Bjørneraas.